Det var nemlig gjestene som åpnet klart best. Notodden virket sløve, og var nest sist i det meste av det som skjedde ute på banen. Hei's spillere gjorde kloke valg, og hadde mye gode bevegelser rundt og forran ballfører som skapte trøbbel for den nykomponerte forsvarsrekka til hjemmelaget. Hei vant også det meste av dueller på midtbanen, der NFK virkelig slet med å spille seg inn i kampen. Bortsett fra et kjempemessig angrep som fort kunne endt i mål, fikk ikke NFK utrettet så mye fremover på banen.
Det var derfor ikke fullstendig overraskende da Hei gikk opp i ledelsen, selv om målet kom etter en horribel og irriterende kommunikasjonsfeil mellom Notodden-forsvaret og Erlend (nå MÅ utespillerne begynne å høre på keeperen sin, som overhodet ikke kunne lastes i situasjonen).
Notodden fortsatte og prøve på å kjempe seg inn i kampen, men ble fortsatt stresset av Hei. Spesielt sleit laget med å forsvare seg mot gjennomspillene som kom opp på bortelagets angripere, og uvanlig nok misset NFKs forsvarere mange av ballene fullstendig.
Etter 20 min spill, og inne i ei god Notodden-periode kom imidlertid den forløsende scoringen. Morten dro av en motspiller med ei lur finte, før han sendte i veg et langskudd som keeper fomlet i mål. Dermed var det balanse i regnskapet. Omgangen ble jevnere etter scoringa, men ingen lag klarte å opprettholde noe varig overtak i kampen.
Pausa kom ikke for tidlig for NFKs benk, som hadde mye å rette på, og det ble det da også gjort. Viktigheten av å være først på både første og andreballer ble understreket, og det ble også nevnt hvor viktig det var å ha bevegelse fremover på banen, og å komme rundt ballføreren. Nok en gang ble det lagt om til 4-4-2 i andreomgang, noe som igjen skulle vise seg å bli vellykket.
Det var nemlig et helt annet lag som gikk utpå for å vinne kampen. De hadde både glød og innsats, og i tillegg hjalp det seg med bevegelsene også. Notodden scoret et stykke ut i omgangen. Ballen ble spilt fint opp på høyrekanten, der det endte i et perfekt innlegg på hodet til Jonas Thorstensen, som stanget inn et vakkert mål. Nå virket det som om spillerne senket skuldrene og fikk til litt mer spill.
Jonas scoret også mål nr tre, etter godt forarbeid av Jonas Arud. Keeper ble utspilt og Jonas T kunne rolig sette ballen i tomt mål. Hjemmelaget ville virkelig vinne nå, og Hei truet sjelden NFK i større grad. Notodden dominerte til tider så kraftig at de ikke trengte å få til noe spill, de utnyttet kun hurtigheten og styrken i angrepet til å få gjennombrudd og målsjanser. Notoddens tredje mål var det Håkon som stod for, da han pirket inn en retur fra Hei's keeper som gjorde et svakt forsøk på å fange en langball.
Backspillet var som vanlig svært godt på begge sider, noe som viste seg da høyresiden til NFK gikk i angrep. Ballen ble spilt inn til midtbanen, og så videre ut på høyrekanten igjen. Erlend Hegna Natadal hadde gått på løp fra backposisjonen sin, og fortsatte angrepet med et fint bueløp rundt en motspiller inne i sekstenmeteren. Rune så løpet og la en perfekt stikkball til Erlend som på vakkert vis kunne avslutte angrepet med scoring.
Jonas Arud rundet av scoringene med et beinhardt skudd som gikk rett imellom keeperens hender, det var tydeligvis unødvendig å plassere et så hardt skudd.
Kampen endte til slutt 6-1 til hjemmelaget, som dermed befestet førsteplassen på tabellen uavhengig av hva som skjer i siste kamp. En fullt fortjent tabelltopp om man ser sesongen under ett. Der har laget tatt flere steg i riktig retning når det gjelder eget spill, men gutta må luke vekk omganger slik som den første i kampen mot Hei om de skal hevde seg opp mot de beste...
Jostein

